onsdag 9. mai 2012

Femten kameler?

Nå underviser jeg ikke i matte i år, men mattelæreren i meg våkner, for ikke å snakke om spinner i mattelærergrava av Nillereklamen på TV. HVA SKJER MED Å BRUKE BENEVNING? "Disse lysene koster bare femten!" Femten hva da? Kameler? Ikke rart ungdommen synes det er unødvendig med et presist språk.

Hilsen Språkpoliti (35 1/2)

mandag 2. april 2012

Grøn hæk fra Elisabeth

For noen dager sida dumpa snartseksåringens bursdaggave ned i posten. En myk pakke. Jeg kjenner ikke mange barn som foretrekker myke pakker, men denne gjør. Både hun og jeg falt pladask for denne kjolen, som Elisabeth hadde sydd til Trollet sitt. Siden det kommende bursdagsbarnet sleit med å forstå at jeg ikke kunne kjøpe den til henne, drista den gode (?) mor seg til å spørre om syersken tok oppdrag. Joda! Heldigvis gikk det knirkefritt for sydama å gjøre dette oppdraget, og jeg fikk ingen meldinger underveis om overlockmaskiner som knaska i seg deler av kjolen som om det var innholdet i årets påskeegg. Mer om hvor knirkefritt det gikk her. Da kjolen vel og vakkert hadde kommet, var det bare å vente et par uker til Pulverheksas store dag før den kunne prøves. Heldigvis (igjen) er ikke mora hennes en sånn som klemmer på pakker åpner pakker før jul og sånt, så kjolen er ikke prøvd ennå. Og hvis den hadde blitt prøvd, hadde den uansett blitt pakka pent inn igjen for å vente på å bli brukt fram til bursdagen. Og Pulverheksa hadde helt klart ikke fått muligheten til å nekte å ha på seg noe annet selv om det fortsatt var en stund igjen til hun skulle fått den. Neida, så...

Kjolen danser perfekt! (Viktig kriterium...)
Merk juleneket! Jula varer som kjent omtrent til nå.

Snartseksåringen danser og danser, men er litt nervøs for at vi skal møte syersken på gata og bli avslørt i å ha foregrepet begivenhetenes gang...

Matchende hårbånd var prikken over i'en!
Og matchende stol og sokker.
(Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene!)

Takk, Elisabeth!

søndag 25. mars 2012

Striptease og hurperes

Når fire jenter damer på pluss/minus førti drar på tur helga før påske, er det duka for høy skiføring, høy vinføring, høyt lydnivå og lav grad av selvhøytidelighet. Fjellvante som vi er, kledde vi selvfølgelig godt på oss før vi spytta i votten og la i vei, men i disse globaloppvarmingstider er jo ikke pre-påske hva det en gang var, så den første pit-stoppen for avkledning kom allerede etter fem hundre meter. Den allerede før avgang kommenterte lusekofta til en av turdeltakerene var det første som måtte til pers. To stykker ble videre enige om at også stilongs var for pyser i 15 varmegrader, og kikka seg kjapt over skulderen før de var i gang med strippeshowet. Midt i løypa og fjernt distansert fra tanker de selv hadde for 15 år siden om folk som helt uanfektet gjorde sånt. Dette kunne ikke deltaker 4 la gå upåaktet hen, og var ikke sein om å fiske opp mobilen fra lomma og knipse et par løøøvlige blinkskudd av de tre stripperskene, til stor glede og forlystelse for deler av gruppa. Av frykt for utstøting fra flokken, må bildene dessverre forbli en upublisert del av historien.

Føret var for det meste sånn:


men enkelte steder også sånn:


Med ei god mil tilbakelagt vanka det utepils i solveggen. Der ble det fastslått at skia nok må vente på neste sesong før de får lufta seg igjen, før samtalen igjen dreide over på mer sedvanlige emner som kakebaking, egen fortreffelighet og hormonspiraler.

søndag 4. mars 2012

Morgenlerkefugl på Barnas Holmenkolldag

Det blir jo litt latterlig av fru Lerkefugl å kalle seg Morgenfugl. Man kan ikke få i pose og sekk. Likevel bestemte Lerkefuglen seg i dag for å teste tilværelsen som en annen fuglerase, en slags cross-over-variant, og være en av de møblerte foreldrene som med selvfølgelighet drar unger og mann og bæremeis og ski og pølser og kaffetermos med seg på Frognerseterbanen før klokka ni elleve en søndagsmorgen.



Jeg innrømmer at forventningene ikke var alt for høye til femåringens entusiasme over å bli sendt ut i skogen uten mamma og pappa i en hel kilometer. Der var jeg for en gangs skyld i overkant pessimistisk. Jentungen spytta i votten og la i vei, og stolt mor var glad de ikke spilte en skikkelig schlager som f. eks. Holmenkollmarsjen eller Barnas VM-sang (eller hva den nå heter) i det den førstefødte i friskt driv seilte ned fra Gratishaugen og inn på stadion med verdens stolteste smil, for da hadde mor sølt tårer på kameraet. 



Det var fint å kunne være stor og følge nabojenta rundt i Harepusløypa etterpå også, siden nabomor fikk startnekt pga. aldersoverskridelse. Oppsummert vil det ikke være en overdrivelse å si at det var flott å teste ut morgenfugltilværelsen for en dag, men neste helg er nok Lerkefuglen tilbake igjen, for vekkerklokke i helga bør ikke være hverhelgskost...


lørdag 28. januar 2012

Juleforberedelser 2012

I år har jeg bestemt meg for å være tidlig ute. Med referanse til dette innlegget om bakst, er jeg allerede nå mer klar til jul 2012 enn jeg var til jul 2011 sist desember.

Og legg merke til at kjevla ligger klar...

Hvor langt har du kommet i juleforberedelsene?

fredag 27. januar 2012

En femmer på en sofasliter

Mannen har ligget på sofaen og holdt kjeft i tre uker på grunn av en rygg som var litt uenig i måten eieren benytta skiferdighetene på i jula. I følge ham selv har dette ingenting med ski å gjøre, det var HELT tilfeldig at skaden inntraff på direkten etter et feilskjær i Hemsedal. I går tok han sin første løpetur, hvorpå han prata uavbrutt i en drøy halvtime da han kom hjem. Det var diverse interessante betraktninger om snøkvaliteten på de ulike veiene i nabolaget, om hvilken kjendis sin mor han hadde løpt forbi, biler han hadde møtt og sikkert løsning på en del verdensproblemer. Da jeg etter en stund slapp til med en innskytelse, spurte jeg høflig hva det var som gjorde at han plutselig var blitt påstappa en femmer hadde så mye interessant å fortelle. "Jeg har jo vært borte fra deg, kjære!" Neida, såeh, mulig noen trenger å komme seg litt mer ut?

 
 Noen fikk også prøvd de nye løpebroddene sine. Bilde fra Löplabbet.

Sliter du med idrettsskader?

onsdag 11. januar 2012

Fargeblind frisør

For litt siden var jeg hos frisøren. Der er jeg to ganger i året, rett etter 12. desember og rett etter 12. juni. Den som har greie på stat-og kommunelønnsutbetalinger skjønner hvorfor. ANYWAY. Det var god stemning, nettopp fått ferie og greier. Vi småpludra i vei, frisørdama og jeg, da hun ut av lufta slapp bomba: "Merker du at det grå er tørrere enn resten, eller?" Jeg har jo ikke grå hår, så jeg forsto ikke spørsmålet, men jatta med og svarte påtatt uanfekta "Nei, egentlig ikke!?" Neida, såeh...




Lever du også i fornektelse? Tror frisøren din at du har grått hår?